Synonym: S. glabrata (Wimm. & Grab.) Hedl. (ssp. glabrata)
 |
Skáhpi |
 |
Rönn |
 |
Almindelig Røn |
 |
Kotipihlaja, Pihlaja |
 |
Reyniviður |
 |
Rowan |
 |
Eberesche |
Sorbus - Latinsk navn på rogn og asal hos Cato, d. 149 f.Kr.
Aucuparia - Av latin aucupium, fuglefangst. Navn på rogn hos H.B. Ruppius, 1718.
Boreal / Eurasian
Høgde: 300 - 1500 cm
Rogn er hardtre med brun kjerneved og er dekorativt som møbelvirke.
Dette er yndlings -føden for elg i vinterhalvåret.
Bærene kan også blandes med eple til syltetøy.
Rognebær er en viktig beite for trost og sidensvans og barken blir beitet av elg om vinteren.
Rognebær er blitt brukt mot skjørbuk, nyrestein og andre nyreplager, gikt, revmatisme, leddbetennelser, heshet, sår hals, hoste, betente mandler, mageonde, diaré, forstoppelse, hemoroider, utflod, sår, feber og smertefull menstruasjon.
Astringerende, antimikrobiell, mildt avførende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, styrkende, hostestillende, sårhelende, svettedrivende, slimløsende, forebygger og leger skjørbuk.
Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er karotin (A-vitamin), askorbinsyre (C-vitamin), eplesyre, parasorbinsyre, pektin (ca 1%), sukkerforbindelse og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet, om ikke fruktene blir benyttet raskt etter opptining. Bærene er ellers rike på mineraler som kalium, kalsium, magnesium, jern og fosfor. Frøene inneholder fete oljer og stoffet amygdalin, et blåsyreglykosid som danner den meget giftige blåsyren. Koking og tørking ødelegger det meste av giftvirkningen.