HOME
Tyttebær Vaccinium vitis idaea
 |
Jokna |
 |
Lingon, .kröson |
 |
Tyttebær |
 |
Puolukka |
 |
Rauðberjalyng |
 |
Cowberry |
 |
Preiselbeere |
Vaccinium - Latinsk plantenavn hos Vergil, d. 19 f.Kr.
Vitis-idaea - Av latin vitis, vin, og Idaea, plante fra fjellet Ida på Kreta. Navn
på tyttebær hos Conrad Gesner, 1541.
VIKTIG I KOSTHOLDET
Så sent som på 50-tallet var det liten tilgang på frukt og grønnsaker i Finnmark og Troms. Høsting av ville bær og vekster var derfor av avgjørende betydning for å dekke behovet for vitaminer og oksidanter gjennom vinteren. De mest ettertraktede artene som tyttebær, molte og blåbær vokser rikelig i de fleste bebodde områdene.
Bladene inneholder glykosider (mest arbutin), flavonoider, garvestoffer, organiske syrer, sukkerstoffer og vitamin C. Modne bær har høyt innhold av vitamin A og C, i tillegg til glykosidene arbutin og vaccinilin, sukkerstoffer, pektin, gule fargestoffer og organiske syrer (bl.a. benzosyre og salicylsyre).
VIRKNING:
Tyttebærblad har astringerende, antiseptisk, urindrivende, stoppende og blodsukkersenkende virkning. Bærene virker dessuten febernedsettende, sopphemmende og styrkende.
BRUKES VED:
Urinveisinfeksjoner, febersykdommer, forkjølelse, sår hals, hoste, astma, slim på lungene, pleuritt (lungehinnebetennelse), trøske, nyrestein, revmatisme, gikt, diaré, blødning etter fødsel, diabetes, og som forebyggende middel mot skjørbuk.
0909 2012 Ivar Heggelund