HOME BACK to Index to families
Fjellusegras Hupersia apressa (Bach. Pyl. ex Desv.) Å. & D. Löve
Synonym: Lycopodium selago L var. appressum.; Huperzia selago (L.) Bernh. ex Schrank & Mart. var. appressa (Bach. Pyl. ex Desv.) Lycopodium selago L. ssp. arcticum Grossh. ex Tolm.
 |
Dihkkerássi |
 |
Groddlummer (ssp. arctica) |
 |
Otteradet Ulvefod (ssp. selago) |
 |
Ketunlieko (ssp. selago) |
 |
Skollafingur (ssp. selago) |
 |
Fir Clubmoss (ssp. selago) |
 |
Tannen-Bärlapp (ssp. selago) |
Huperzia - Etter Joh. Huperz (1700-talet).
Selago - Kanskje et keltisk navn på et bar tre, latinsk plantenavn hos Plinius, d. 79.
Boreal / arctic / circumpolar
5-15 cm. Gaffelgreinet stengel med barnålaktige blad i 8 lengderekker.
Gule sporehus i bladhjørnene et stykke nedenfor toppen. I toppen sitter
yngleknopper som spretter ut ved trykk. Skott ikke innsnørte mellom
årsskotta.
I låglandet vokser arten i åpen skog og hei, også i barskog. På fjellet særlig på heier, snøleier og topp-platåer. Utbredt i hele Skandinavia, meget vanlig. Jotunheimen over 2000 m. Troms 1635 m. Meget vid totalutbredelse: Europa, Grønland, Nord- og Sør-Amerika, flere øygrupper i det sørlige Atlanterhav, Nord- og Sentral-Asia, Tasmania, New Zealand.
Plantene på seine snøleier og i høgfjellet har likheter med H.
arctica og kan muligens høre til denne, men det er hittil ikke
stadfestet.
Giftig. Som navnet tyder på har lusegras vært anvendt i folkemedisinen. I likhet med andre kråkefotarter inneholder lusegras spesielle alkaloider (særlig lycopodin) og avkok av planten har vært brukt mot utøy på krøtter og mennesker.