Foto: Ivar Heggelund  

Korgplantefamilien    Asteraceae
Altaihaukeskjegg   Crepis multicaulis

  Altaismierra

  Altaifibba 

  Altainkelt­to 

  Altaihøkeskjæg

Rødlista 2006: RE

Crepis - Av gresk krepis, sko. Plantenavn hos Theofrast, 300 f. Kr.,
multicaulis, - med mange stengler.

Kjent fra en lokalitet (1851) ved Meskelva , i Nesseby, fredet i 1919, sist sett på denne lokaliteten i 1943. Senere regnet som utdødd. Gjenfunnet av Leif  Ryvarden og Marianne Iversen den 14. august 08 langt inne i Sandfjorddalen, inne i Varangerhalvøya nasjonalpark.

Arten hører hjemme i Altaifjellene i Asia, og det er også funnet et par voksesteder i Europeisk Russland.

Historien om arten altaihaukeskjegg er like dramatisk som et eventyr.
Det begynte i 1851 med at finneren, presten Sommerfelt, ramlet utfor skrenten ved Meskelva, famlet etter feste og landet forslått og med altaihaukeskjegget i handa. Den svært sjeldne arten vekket oppsikt og ble fredet i 1919, men ble hardt beskattet av samlere som var på ”trofejakt”. Dette førte til at bestanden skrumpet inn til noen få eksemplarer..
Så ble det satt opp et ”vernegjerde”, men som samtidig markerte lokaliteten, og som hindret beiting. Dette førte trolig til at forekomsten ble kvalt av den øvrige vegetasjonen.

Høgde: 10- 30 cm

Dato: 21. 07. 09
Voksested: Båtsfjord, Sandfjorddalen
Høgde o. h:

Klikk for Bildegalleri

Den virtuelle floran   Svalbardflora    NBF fotoarkiv

Jakta på Altaihaukeskjegget
I år, (2009) er det naturlig nok altaihaukeskjegg en gjerne vil fotografere.
Den 20 juli 09, dro jeg til Vardø for å møte fire andre entusiaster som ville lete etter Crepis multicaulis. De hadde på forhånd lagt strategien for søket og kl 07 00 den 21. 07. 09 kjørte vi til Sandfjorddalen for å følge høydedragene innover Varangerhalvøya. Vi dumpet nedi Sandfjorddalen ca 25 km fra kysten og prøvde å rekapitulere Ryvarden/ Iversens rute nedover dalen. Vi oppdaget fort en bergvegg med gunstig eksponering, helling og berggrunn og to av oss gikk straks i gang med å lete.
De andre tok en velfortjent mat og hvilepause etter en lang og slitsom marsj.
Det var solskinn og varmt i rasmarka, dalen danna en lun bukt, og horisonten mot sør var ganske lav og det var god avstand til den sure havblesten nede ved kysten.

Vi gikk til verket med stor spenning og forventning.
Selv gikk jeg nederst mens min kompis gikk lengre oppe i raset og ute av syne for meg. Etter ca 15 minutter hørte jeg noen rope på meg med beskjeden: ” Jag har funnit Crepis multicaulis”. I det jeg skulle begynne å klatre oppover så jeg at jeg selv sto foran en flekk med 15 flotte eksemplarer av arten. Det var en spesiell følelse å stå foran en art som har vært regnet som utdødd i 67 år. Etter en time kom resten av gjengen til og utgjorde foto- og tellekorps og fant nye flekker med Crepis. Arten sto omtrent sammenhengende over en strekning på nær 300 m og det ble talt opp mer enn tusen eksemplarer.

Crepis multicaulis - missed since 1943 -more than 1000 plants found in Sandfjorddalen (Sandfjord Valley)
Leif Ryvarden and Marianne Iversen recorded 10 plants of the missed Crepis multicaulis last year, and so we really want to find and photograph this species this year.
The 20 July 2009, I went to Vardø to meet four other enthusiasts who would look for Crepis multicaulis. They had already a strategy for detection, and 07 00 o’clock the morning after we drove to Sandfjorddalen to follow the highs to the interior Varanger peninsula. We dumped down into Sandfjorddalen about 25 km from the coast and tried to recapitulating Ryvarden / Iversens route down the valley. We quickly discovered a rock wall with favorable exposure, slope, and bedrock and the two of us went immediately started searching.
The other took a well deserved food and rest after a long and tiring march.
It was sunny and warm in the rock wall, the valley formed a sheltered bay, and the horizon to the south was quite low and it was a good distance from the cold ocean wind out the coast.

We went to work with great excitement and hope.
I went on the bottom while my buddy went further up in the slide and out of sight for me. After about 15 minutes I heard someone shout at me with the message: "I have found Crepis multicaulis". As I was beginning to climb up I recognized that even I stood in front of a spot with 15 beauties of the species. It was a great moment to stand in front of a species that has been declared extinct in 67 years.
After an hour came the rest of the gang on and counted and photographed and they found new patches of Crepis. The species was almost continuous over a distance of nearly 300 m, and we counted more than a thousand plants.