Foto: Ivar Heggelund    

Starrfamilien Cyperaceae

Griffelstarr  Carex stylosa  C. A. Mey. 
 
Stirdolukti
Stiftstarr
Alaskansara
Variegated sedge
Carex - Latinsk plantenavn hos Vergil, d.19 f.Kr.,
stylosa - Med lang eller tydeleg griffel.

Rødlistestatus VU

Det første funn i Europa ble gjort i Nordreisa i Troms i 1934 av Yngvar Mejland. Belegget har vært omstridt og arten har vandret inn og ut av florabøkene et par ganger siden krigen. Området der Mejland fant planten er senere blitt godt undersøkt, men den ble ikke gjenfunnet der før Oleif Johnsen fant det som sannsynligvis er samme arten i 2018. Da hadde Stein Erik Lunde allerede funnet samme planten 3 km lengre nord på fjellet Cudnogaisa et par uker tidligere. Det ser ut som dette er samme planten som ble funnet i Pilteri i 2008 av Ivar Heggelund og som lokalt har gått under arbeidsnavnet "pilteristarret", I 2018 er det talt ca 550 eksemplarer av planten i Nordreisa og ca halvparten av disse vokser i Pilteri.

Det neste funnet etter Mejlands ble gjort i 1992 i Skibotndalen i Troms av Kåre Lye. Her ble arten gjenfunnet i 2007.

Griffelstarr er kjent fra kyststrøk i nordlige deler av N- Amerika, Sibir og Grønnland

WTU Herbarium

Høgde: 15 - 40 cm ( 75 cm i N-Amerika)

Dato:  07. 09. 09         
Voksested: Storfjord, Skibotndalen
Høgde o. h: ca 500 m

Den virtuelle floran   Svalbardflora    NBF fotoarkiv

 

     

 "Pilteristarret"
I Pilteridalen i Rotsund er det funnet noen ”merkelige” planter. Over et par kilometer kan man finne starr av en ubestemmelig type.  Det rikeste funnstedet er til venstre i bakgrunnsbilde. For korthetsskyld benevnes denne planten i det følgende som "Pilteristarret"

Det er 3 mulige forklaring på hva denne planten er:
1. Det er krysningen svartstarr Carex atrata x fjellstarr Carex norvegica som har formert seg vegetativt, over hele området.
2. Det er den omstridte Carex stylosa som ble fjernet fra norske florabøker for mange tiår siden.
3. Det er en ny art
Alle disse alternativene er oppsiktvekkende.

Nytt besøk
Søndag 24.08.08 ble lokaliteten oppsøkt for 3. gang. I tillegg til Ivar, var også Stein Erik og Lars med. Hele gressenga rundt det første funnstedet ble undersøkt. Enga er ca 120 m bred og begrenses på begge sider av felter med lyngmark.
Starren er vanskelig å få øye på siden den vokser i ei eng som domineres av sølvbunke, Deschampsia cespitosa. Det er nå til sammen sett 114 blomstrende planter. Disse er fordelt som følger: 2 store tuer med henholdsvis 17- og 14 blomstrende strå, resten var tuer med 1 eller noen få blomstrende strå. Planten var ellers ganske jevnt fordelt ut over hele feltet som måler ca 120- x 120m. Det vil si at det er ca 15 m i gjennomsnittlig avstand mellom plantene. På den østre sida av enga er det et ca 200m bredt lyngbelte før det kommer ei ny gresseng. Det ble tatt en rask undersøkelse her og etter noen minutters leting ble det funnet 1 eksemplar. Det ble ikke tid til mer leiting. På hjemturen fant vi 2 eksemplarer på ei ny gresseng 166 m fra den første. Avstanden mellom ytterpunktene i bestanden blir da ca 450m. Lia er flere kilometer lang så potensialet er stort.

Nye lokaliteter for ”pilteristarret” er funnet!

Den 30. august 08 ble det, tross dårlig vær, gjort et nytt søk etter ”pilteristarret” på gressenger i Pilteridalen. GPS’en var satt på ”gå til”( lokaliteten 1) og viste 2,5 km igjen. Jeg fulgte dalen innover i ca 400 m høgde. Etter en stund kom jeg på de første pilteristarrene på ei gresstripe 2,08 km fra lokaliteten 1. Det var 8 strå, hvorav 4 i ei tue.

Etter noen hundre meter måtte jeg snu på grunn av regnvær og gikk tilbake på ca 300 m koten. Jeg fant da 4 strå til. GPS’en viste da 2,07 km igjen. Deretter ble det hjemtur i vind og regn.

Det kan nå se ut som dette starret står langs store deler av dalsida siden det nå er ca 2,5 km mellom ytterpunktene. Antallet blomstrende strå er nå 126.

På 2 fruktgjømmer kan det sees noe som ligner en utstikkende stift. Se nye bilder nedenfor.  

Fertil?
Alle fruktgjømmer har ei nøtt, men nøtta er lita, dog er det funnet 2 nøtter ( av ca 10 undersøkte) av ”normal” størrelse. Det kan virke som denne planten er fertil siden den er spredt over så stort område med så mange eksemplarer. I felten virket kanskje aksene sterile ved å klemme på dem, det galt for så vidt også for C. atrata, men her har vi manglende erfaring og kan ikke utale oss med sikkerhet. Det kan godt ha vært frostnetter her, eller den kalde sommeren kan ha ødelagt fertiliteten. Derimot var det ingen tvil om at C. norvegica var fertil på denne enga da fruktene spratt rundt når en klemte på dem.

 Morfologi
Pilteristarret har 3 arr, skaftede aks, ruglete (papilløse?) fruktgjømmer og toppakset er et rent hannaks. Med andre ord passer det bra inn i nøkkelen til Carex stylosa.
Variasjonene innen disse starrene i Pilteri består først og fremst i lengden på skaftet hos det nederste hunakset ( ca 1 – 3,5 cm) samt lengden på støttebladet som varierer fra litt under hanaksets høyde, til 1,5 cm over.
2 planter hadde 3 hunaks. Flere hadde 1 hunaks. Høyden på strået var i de langt fleste tilfellene rundt 30 cm.

Andre starr på enga
Svartstarr, fjellstarr, slirestarr, stolpestarr, gulstarr, tuestarr, bleikstarr og hårstarr. I samme område, men på lyngfeltene og ved kildene, var det i tillegg stivstarr, bergstarr, smalstarr, tranestarr, nordlandsstarr og flaskestarr.