Nordaflora

Lindovara – det "nyoppdagede" blomsterfjellet i Reisadalen.
 
Sappen er et naturlig startpunkt for botaniske ekskursjoner i Reisadalen. Det faller en liksom ikke inn å stoppe like før en er framme i Sappen for å se etter planter i den tørre furuskogen mellom Bergskogvatnet og Sappen. Dette har nå forandret seg. Skjult bak furukronene ligger det forjettede Lindovara. Det er en 100 m høgt og noen km lang skogklegg, kalkrikt bergrygg, som kanskje aldri har vært undersøkt av planteinteresserte før.
Lindovara hadde nok fremdeles vært uutforsket dersom ikke Vivi Vikebø i 2009 hadde fortalt om noen merkelige blomster hun hadde sett for 6-7 år siden da hun gikk tur med hunden på Lindovara. Bygdas botanikeramatører fikk blod på tann og satte i gang søk etter planten som etter Vivis beskrivelse måtte være marisko. Stein Erik Lunde fant etter mye leting ca 60 skudd av
Marisko Cypripedium calceolus samme høst.
 
Det er nå (2012) funnet til sammen ca 215 skudd, eller stengler av marisko, ca 1/3 var i blomst. Den største planten ble funnet av Ivar Heggelund i 2012, ca 1,3 km fra det første funnstedet. Den har ca 70 skudd og brettet seg ut over en flate på ca 2,5- x 2 m. Dersom det holder stikk at dette er èn plante, bør den være godt over 100 år gammel. Da er det regnet med at den brer seg ut med ca 2 cm i året, som sie
s å være det sannsynlige.

Marisko på Lindovara er vanskelig å oppdage fordi den blir forbivokst av kvitbladtistel, skogstorkenebb og flere. Leitinga etter marisko har ført til at også flere andre eksklusive arter har blitt oppdaget.


Den 29. juni 2010 fant Stein Erik Lunde ca 100 eksemplarer av

Stortveblad
Listera ovata ved ei lita myr på Lindovara. Her vokste arten sammen med brudespore. Stortveblad er også  ny for Nordreisa kommune. (Stort bilde til høyre)
I 2011 ble stortveblad funnet på flere nye steder slik at det nå er funnet ca 1000 eksemplarer til sammen. Denne arten er sjelden øst for Lyngenfjorden. Engelskjøn og Skifte (1995) viser bare en lokalitet og denne ligger ved Kviteberg i Kvænangen kommune.
 
 
Det meste av Lindovara er dekket med storvokst furuskog og skogbunnen virker tørr og kanskje litt artsfattig, men der det er bekkeleier, flomvassrenner og myrer blir floraen straks mer interessant. På de våteste stedene vokser til eksempel
blystarr Carex livida og småblærerot Utricularia minor, og på myrtuene kan en finne dvergtettegras Pinguicula villosa. I vatna vokser flere arter tjønnaks, blant annet småtjønnaks, Potamogeton berchtoldii.

IH   
2012.09.09