Lindovara – det "nyoppdagede" blomsterfjellet i Reisadalen.
Oppdatert desember 15. 12. 2017.
Sappen er et naturlig startpunkt for botaniske ekskursjoner i Reisadalen. Det faller en liksom ikke inn å
stoppe like før en er framme
i Sappen for å se etter
planter i den tørre furuskogen mellom Bergskogvatnet og Sappen. Dette
har nå forandret seg. Skjult bak furukronene ligger det forjettede Lindovara. Det er en 100 m høgt og
et par km lang skogkledd, kalkrikt bergrygg, som kanskje aldri har vært undersøkt av
planteinteresserte før. Lindovara hadde nok fremdeles vært uutforsket dersom ikke Vivi Vikebø i 2009 hadde fortalt om noen merkelige blomster hun hadde sett for 6-7 år siden da hun gikk tur med hunden på Lindovara. Bygdas botanikeramatører fikk blod på tann og satte i gang søk etter planten som etter Vivis beskrivelse måtte være marisko. Stein Erik Lunde fant etter mye leting ca 60 skudd av Marisko Cypripedium calceolus samme høst, men et helt annet sted på Lindovara.
Det er nå (2017) funnet rundt 1000 skudd, eller stengler av marisko, ca 1/6 var i blomst. Den største planten ble funnet av Ivar Heggelund i 2012, ca 1,3 km fra det første funnstedet. Den har ca 70 skudd og brettet seg ut over en flate på ca 2,5- x 2 m. Dersom det holder stikk at dette er èn plante, bør den være godt over 100 år gammel. Da er det regnet med at den brer seg ut med ca 2 cm i året, som sies å være det sannsynlige.
Marisko på Lindovara er vanskelig å oppdage fordi den blir forbivokst av kvitbladtistel, skogstorkenebb og flere. Leitinga etter marisko har ført til at også flere andre eksklusive arter har blitt oppdaget.
Den 29. juni 2010 fant Stein Erik Lunde ca 100 eksemplarer av
Stortveblad Listera ovata ved ei lita myr på Lindovara. Her vokste arten sammen med brudespore. Stortveblad er også ny for Nordreisa kommune. (Stort bilde til høyre)
I 2011 ble stortveblad funnet på flere nye steder slik at det nå er funnet ca 1000 eksemplarer til sammen. Denne arten er sjelden øst for Lyngenfjorden. Engelskjøn og Skifte (1995) viser bare en lokalitet og denne ligger ved Kviteberg i Kvænangen kommune. Nevnes må også de huldreblom Epipogium aphyllum som enkelte år opptrer veldig tallrik i området.
Det meste av Lindovara er dekket med storvokst furuskog og skogbunnen virker tørr og kanskje litt artsfattig, men der det er bekkeleier, flomvassrenner og myrer blir floraen straks mer interessant. På de våteste stedene vokser til eksempel blystarr Carex livida og småblærerot Utricularia minor, og på myrtuene kan en finne dvergtettegras Pinguicula villosa. I vatna vokser vasslirekne og flere arter tjønnaks, blant annet småtjønnaks, Potamogeton berchtoldii og nøkketjønnaks Potamogeton perfoliatus
Ivar Heggelund 2012.09.09
