Floristiske undersøkelser i vernede områder i Nord Troms
Ivar Heggelund Rotsundveien 32,  9153 ROTSUND
Sommerne 2015 og 2016 er flere av verneområdene i Nord-Troms besøkt for å få mer oppdatert kunnskapen om floraen. Det ble gjort mange gode funn både av nye arter og nye utbredelsesgrenser. Bilder av artene er klippet inn i bilder av habitatet så en raskt får et inntrykk av voksestedet. På grunn av at vi ikke rakk å oppsøke enkelte steder før etter avblomstringa, så er ikke alle plantebildene autentiske for det omtalte funnet.
Reisa nasjonalpark: Enkelte delområder er befart.
Vidda sør for Ráisjávri. Den undersøkte delen er Goikevuopmi, fra Mákkávarri og ned til vatnet. I tillegg deler av Rivkkoš som hører til Troms fylke, men ligger utafor nasjonalparken. Dette området måtte vi passere gjennom på turene til og fra.  Feltarbeidet i denne delen er utført sammen med Stein Erik Lunde, Storslett.
Vidda sør for Raisjávri var dårlig  undersøkt før Hartvig Sætra og hans co- botanikere kom dit i 1979. Vi har funnet de artene de registrerte på én nær, nøkkesiv. På Kautokeino sida fant vi det ved Stuorajávri, men ikke på Reisasida, men vidda er enormt stor for å leite på. På bildet er det vist noen arter som vokste i Goikevuopmi. Midt på sommeren er området stedvis et frodig landskap med fargesterke blomster av mange slag. Særlig inne i småskogen som står langs bekkene. Den vakre kongsspiren fanger oppmerksomheta både på grunn av de egenartede blomstene og størrelsen, den kan bli opptil 80cm høg. Lappflokken er tallrik, men bare en del av plantene blomstrer. Brudespore vokser  også på noen få steder. Blomstrer gjør også de fine knøttsmå, blå dvergtettegrasa. De er vanskelig å få øye på og var ikke registrert i området tidligere, men ble funnet flere steder i 2015 og 2016. Ellers er også den vanlige floraen til stede slik som skogstorkenebb, geiterams, jåblom, ballblom osv. I slutten av juli er mye av fargeprakten over, men da er det andre interessante arter som gjør seg bemerket, spesielt starrene, og har en flaks kan en også finne den seint blomstrene myrsildra.

Bakgrunnsbildet viser et voksested for myrsildre. De mørke aksene som "svaier" i bakgrunnen er følgearten kjevlestarr som er lett å se på avstand. Myrsildra vokser mere skjult nede i vegetasjonen.

Myrsildre Saxifraga hirculus. Rødlistekategori - sterkt truet EN
Så sent som for et par år sida var myrsildra ofte nevnt i finnmarksavisene. Det galt traseen for nye E6 ved Melsvik i Alta som skulle legges over en lokalitet for den sterkt truede arten. Fra vernehold ble det da påpekt at myrsildre, på det tidspunktet bare var mulig å påvise i Kautokeino kommune.
Riktignok hadde Hartvig Sætra i 1979 beskrevet en utrolig rik lokalitet i Goikefielbmá i Nordreisa, der han anslo individtallet til flere tusen. I ettertid er det ikke rapportert noen lignende funn fra denne lokaliteten eller ellers i området, men funnet har flere ganger vært nevnt i i litteratur og florabøker.


Det var derfor med stor  begeistring og tilfredshet vi den 1. august 2016 fant Sætras lokalitet og kunne bekrefte det store antallet myrsildrer.

Selv om det bare var 5-6 hundre utsprungne blomster var det mange ganger flere som var i knoppstadiet på vei til å åpne seg.


        

 

Ny art for Nordreisa kommune.
Under befaringa 1. august 2015 fant vi huldrestarr Carex heleonastes på ei myr i Goikefielbma. I Troms er den tidligere bare funnet ved Vuomajávri i Målselv og et ikke stedfestet funn i fylket den 2.7.1956, hvor belegget befinner seg i Lund Botanical Museum.
Huldrestarr Carex heleonastes. Rødlistekategori - nær truet NT.
Arten er vanskelig å oppdage fordi den vokser spredt blant mye større vekster som flaskestarr, myrsnelle og kjevlestarr. I tillegg er det oftest snakk om mjukmattemyrer med overvann som du helst vil komme deg "på land fra" så fort som mulig. Det letter leitinga en god del at i Goikevuopmi er kjevlestarret, som er lettere å få øye på, også  følgeart til huldrestarret. Det ble funnet tilsammen 3 voksesteder for huldrestarr i området. Arten har en østlig utbredelse i Norge.


        
Trillingstarr
Trillingstarr Carex tenuiflora. Rødlistekategori - nær truet NT
Denne arten er tidligere bare funnet 2 ganger i Troms fylke, først i Reisadalen, Luottevuombe (nær Nedrefoss) av Yngvar Mejland, datert 28.08.1935, så ved Ráisjávri av Torfinn Rohde og Gunnar Thu, i 1979. Det er nå funnet til sammen 4 nye lokaliteter i Goikefielbmá og Rivkkoš sommerne 2015/2016. Den vokser helst i vidjekrattet mellom tuene i flomsonen, men slik at den står tørrere det meste av vekstsesongen.

            
Lappstarr
Lappstarr Carex lapponica. Rødlistekategori - sårbar VU
Sjelden art, vokser mellom tuene i flomsonen, i våt myr og i kanten av palser. Vanligst i indre strøk av Troms og Finnmark. I Troms ligger forekomstene i Bardu og Nordreisa. Ligner gråstarr, men er liten, gulgrønn og sped, og med mer runde aks.


 
Brannmyrull
Brannull eller brannmyrull Eriophorum russeolum.  Rødlistekategori - livskraftig LC
Karateristisk for Goikevuotná og Rivkkoš. Det er omtrent like mange oransje myrer med brannull som det er hvite torv- og duskull myrer i området. Arten er vanlig på indre strøk i Finnmark. I Troms mest i indre deler av Nordreisa og ved Leinavatn i Målselv, ellers rundt 5-6 spredte funn i fylket.

      
Dvergtettegras
Dvergtettegras Pinguicula villosa. Rødlistekategori - livskraftig LC
Antallet kjente lokaliteter i Nord Troms for denne arten er mangedoblet de siste 15 årene. I Ráisjávri området finnes den trolig på de fleste myrene. Den er liten og derfor vanskelig å oppdage og vanskelig å fotografere.
Den var ikke tidligere kjent fra området.

            
Småblærerot Utricularia minor  er ikke tidligere registrert i Goikevuopmi. Det ble funnet noen individer i ei vassmyr. Plantene er ikke rotfast og driver fritt i vannet. Blomstrer bare hvis det er sammenhengende sommervarme en lengre periode. Fanger smådyr i små blærer med klaff som sitter på røttene nede i vannet.
Småpiggknopp Sparganium natans  er ikke tidligere registrert i Goikevuopmi. Ble funnet i 2 småpytter i Goikefielbma. Fjellpiggknopp er mer vanlig i området.
Artsliste for Goikevuopmi

Reisa Nasjonalpark: Delområde Sieimma - Láddojávrrit. Dette er den delen som i sør grenser mot Ráisduottarháldi lanskapsverneområde. Områder som sjelden blir besøkt er prioritert først, slik som Láddogielas og Sitnogohpi.
Láddojávrrit ligger inne ved grensa og en del av vatnet tilhører Finnland. Botanisk sett er her nok mye "upløyd mark" og området er antakelig ikke besøkt av plantekjennere tidligere. Besøkstidspunket ble litt seint på året så avblomstringen var kommet langt. Det ble blant annet funnet lappflokk, grynsildre, polarkarse, dvergsyre, evjesoleie, brannmyrklegg, lodnemyrklegg, svartaks, fjellmarigras, geitsvingel, sauesvingel og saftstjerneblom. (Saftstjerneblom Stellaria crassifolia var. paludosa (laest) har i nyere litteratur skiftet navn til sumpstjerneblom S. c. var. crassifolia).
De samme artene vokste også i Láddogielas og ved Ráikojávri. Inntrykket er at potensialet er stort for å gjøre gode plantefunn her. Naturlig nok er "Læstadiusfaktoren" høg i de indre delene av nasjonalparken, fordi naturtypene her er de samme som i lappmarkene rundt Karesuando. Her vokser mange av de plantene som ble diskutert i brevvekslinga med Wahlenberg, Fries og de andre. De var pionerer i oppdagelsen og beskrivelsen av "lappska vekster" eller nordlige arter. Det er disse som er mest interessante for besøkende utenfra. Av vannplanter var det mange sterile så vi i denne omgang ikke prioriterte å bestemme dem, men vi fant i alle fall rusttjønnaks, tusenblad, hesterumpe, fjellpiggknopp, storvassoleie, flotgras og småblærerot.
I Sitnogohpi ble det funnet flotgras, vierstarr, dverggråurt, dvergmjølke, grønnkurle, fjellkurle, brudespore, fjelltjæreblom. Området har en artsrik flora både i fjellet og nede på myrene. Ved foten av Sitnovarri, på kanten ned mot dalen (bildet), vokste det hengepiggfrø røddlistekategori - nær truet NT, fjellmarinøkkel, tranestarr, dvergtettegras, mulig lappmjølke rødlistekategori - sterkt truet EN (avblomstret), setergråurt og evjesoleie. Lappmjølke, rødlistekategori - sterkt truet EN vokser nedi i dalen ved Käyräniva.
Huldreblom Epipogium aphyllum, Rødlistekategori - sårbar VU
Litt under skoggrensa fant jeg den sjeldne arten.
Dette er nok blant de mest høgtliggende voksestedene for huldreblom i Troms, nesten 400 meter i Cissaldat. Plantene var kraftig og vokste i ganske åpen vegetasjon.
I Nordreisa kommune har det de siste 10 årene vært funnet uvanlig mange nye lokaliteter. Selv om den ikke titter opp hvert år er det nok mulig og dokumentere mer enn 100 blomstrende stengler de fleste år. Lindovara er det sikreste og lettest tilgjengelige voksestedet.
Gjennom tidene er selve dalbotnen og flomsonen godt undersøkt  av profesjonelle botanikere. I tillegg har vi dokumentert flere lokaliteter for sjeldne arter som huldreblom, småjonsokkblom, lappmjølke og dvergtettegras litt nedenfor grensa til nasjonalparken. Geir Tomasjord har funnet kveinhavre ved elva i Nedrefoss og Jon Austerheim fant en huldreblom lokalitet med 40 individer oppe i lia ved Nedrefoss.

Hva kan folk flest finne på gåturen i dalen? Finnmarkfrøstjerne, øverst til venstre er svært vanskelig å finne. Klåved er mulig å se ute på ørene og i strandkanten, fordi det er store kratt med en karakteristisk grågrønn farge. Fuglen fjellvåk er nesten alltid til stede. Går en stien langs elva kan man finne "de 3 store blå" som Hartvig Sætra kalte dem, storveronika, lappflokk og sibirturt. Disse er med på å gjøre floraen i dalen eksotisk for besøkende fra andre deler av Vest-Europa. I berglendt terreng ved Sieimma fins det hengepiggfrø, flogmure og grårublom, men det er litt utafor stien. I furuskogen kan man finne furuvintergrønn og olavsstake. På elveørene og kantene kan en være heldig å finne de aller sjeldneste, småjonsokkblom og kveinhavre. Antall arter i nedslagsfeltet er over 500, og en stor del av disse kan en finne i Reisadalen. 

Foto av fjellvåk: Alfred Lucas   Øvrige foto: Ivar Heggelund og Stein Erik Lunde

02.10.2016