Det er 3 mulige forklaring på hva denne
planten er:
1. Det er krysningen svartstarr Carex atrata x fjellstarr
Carex norvegica som har formert seg
vegetativt, over hele området.
2. Det er den omstridte Carex stylosa som ble fjernet fra norske
florabøker for mange tiår siden.
3. Det er en ny art
Alle disse alternativene er oppsiktvekkende.
Nytt besøk
Søndag 24.08.08 ble lokaliteten oppsøkt for 3. gang. I tillegg til Ivar,
var også Stein Erik og Lars med. Hele gressenga rundt det første
funnstedet ble undersøkt. Enga er ca 120 m bred og begrenses på begge
sider av felter med lyngmark.
Starren er vanskelig å få øye på siden den vokser i ei eng som domineres
av sølvbunke, Deschampsia cespitosa. Det er nå til sammen sett 114
blomstrende planter. Disse er fordelt som følger: 2 store tuer med
henholdsvis 17- og 14 blomstrende strå, resten var tuer med 1 eller noen
få blomstrende strå. Planten var ellers ganske jevnt fordelt ut over
hele feltet som måler ca 120- x 120m. Det vil si at det er ca 15 m i
gjennomsnittlig avstand mellom plantene. På den østre sida av enga er
det et ca 200m bredt lyngbelte før det kommer ei ny gresseng. Det ble
tatt en rask undersøkelse her og etter noen minutters leting ble det
funnet 1 eksemplar. Det ble ikke tid til mer leiting. På hjemturen fant
vi 2 eksemplarer på ei ny gresseng 166 m fra den første. Avstanden
mellom ytterpunktene i bestanden blir da ca 450m. Lia er flere kilometer
lang så potensialet er stort.
Nye lokaliteter for
”pilteristarret” er funnet!
Den
30. august 08 ble det, tross dårlig vær, gjort et nytt søk etter
”pilteristarret” på gressenger i Pilteridalen. GPS’en var satt på ”gå
til”( lokaliteten 1) og viste
2,5 km igjen. Jeg fulgte dalen innover i ca 400 m høgde. Etter en stund
kom jeg på de første pilteristarrene på ei gresstripe 2,08 km fra lokaliteten 1.
Det var 8 strå, hvorav 4 i ei tue.
Etter
noen hundre meter måtte jeg snu på grunn av regnvær og gikk tilbake på
ca 300 m
koten. Jeg fant da 4 strå til. GPS’en viste da 2,07 km igjen. Deretter ble
det hjemtur i vind og regn.
Det
kan nå se ut som dette starret står langs store deler av dalsida siden
det nå er ca 2,5 km
mellom ytterpunktene. Antallet blomstrende strå er nå 126.
På 2
fruktgjømmer kan det sees noe som ligner en utstikkende stift. Se nye
bilder nedenfor.
Fertil?
Alle fruktgjømmer har ei nøtt, men nøtta er lita, dog er det funnet 2
nøtter ( av ca 10 undersøkte) av ”normal” størrelse. Det kan virke som
denne planten er fertil siden den er spredt over så stort område med så
mange eksemplarer. I felten virket
kanskje aksene sterile ved å klemme på dem, det galt for så vidt også
for C. atrata, men her har vi manglende erfaring og kan ikke utale oss
med sikkerhet. Det kan godt ha vært frostnetter her, eller den kalde
sommeren kan ha ødelagt fertiliteten. Derimot var det ingen tvil om at
C. norvegica var fertil på denne enga da fruktene spratt rundt
når en klemte på dem.
Morfologi
Pilteristarret har 3 arr, skaftede aks, ruglete (papilløse?)
fruktgjømmer og toppakset er et rent hannaks. Med andre ord passer det
bra inn i nøkkelen til Carex stylosa.
Variasjonene innen disse starrene i Pilteri består først og fremst i
lengden på skaftet hos det nederste hunakset ( ca 1 – 3,5 cm) samt
lengden på støttebladet som varierer fra litt under hanaksets høyde, til
1,5 cm over.
2 planter hadde 3 hunaks. Flere hadde 1 hunaks. Høyden på strået var i
de langt fleste tilfellene rundt 30 cm.
(Andre) hybrider?
Det ble funnet 3 starr som så ut som C. atrata, 2- kjønnet toppaks, og
flere hunaks på samme nivå, men de hadde små lyst-brune aks, av samme
størrelse som hos ”pilteristarret”. 2 av disse plantene ble funnet
lengre ned i dalen underveis på oppstigningen.
Andre starr på enga
Svartstarr, fjellstarr, slirestarr, stolpestarr, gulstarr, tuestarr,
bleikstarr og hårstarr. I samme område, men på lyngfeltene og ved kildene,
var det i tillegg stivstarr, bergstarr, smalstarr, tranestarr,
nordlandsstarr og flaskestarr.
|