Bergjunker Saxifraga paniculata ssp. laestadii (Neum.) M ill., (Syn. S. aizoon Jacq.)
 |
Unnanarti |
 |
Småbräcka |
 |
|
 |
Hopearikko |
 |
|
 |
|
 |
Saxifraga - Av latin saxum, bergknaus, og frango, bryte.
Plantenavn hos Marcellus Empiricus, ca. 410,
paniculata - Med blomstene
i toppen.
Aizoon - Av gresk aei, alltid, og zoon, levende.
Plantenavn hos Plinius, d. 79
Arctic, montane / Amphi - atlantic
Høgde 5 - 20 cm
De avbildede plantene er fra Troms og kan muligens føres til S. p. ssp. laestadii (Neum.), syn. S. aizoon var. glabrata (Laestadius).
Det var L L Laestadius som først fant denne planten ved Balvatn i Nordland
Dato:
Kommune: Nordreisa,
Lullisfjell
Høgde o.
h:
Arter som ligner:
Skillekarakterer:
Andre arter på bildet:
Første funn av bergjunker i Nordreisa fant sted i 1989 hvor Helge Aarøen fant arten på Lullisfjell ca 330 moh. Det må betegnes som et sensasjonelt funn av den grunn at Nordreisafjellene er relativt grundig undersøkt av botanikere gjennom tidene. Planten er jo heller ikke uanseelig eller spesielt vanskelig å oppdage der den vokser på hyller, i bergsprekker og på rabber. Senere er bergjunker også funnet på Kvalfjellet av Ole Isak Solbakken.
I Norge er det tre godt atskilte vokseområder: Rogaland i Suldalsheiene til Hjelmeland (S. p. ssp. paniculata), i Nordland på Balvassryggen og et fjell i Saltdal og 370 km lengre nord i Nordreisa på Lullisfjell og Kvalfjellet.