Foto: Stein Erik Lunde

Sildrefamilien Saxifragaceae

Bergjunker   Saxifraga paniculata ssp. laestadii (Neum.) M ill.,  (Syn. S. aizoon Jacq.)

Unnanarti
Småbräcka
Hopearikko

 

 

Saxifraga - Av latin saxum, bergknaus, og frango, bryte.
Plantenavn hos Marcellus Empiricus, ca. 410,

paniculata - Med blomstene i toppen. Aizoon - Av gresk aei, alltid, og zoon, levende.
Plantenavn hos Plinius, d. 79

Arctic, montane / Amphi - atlantic

Høgde 5 - 20 cm

De avbildede plantene er fra Troms og kan føres til S. p. ssp. laestadii (Neum.), syn. S. aizoon var. glabrata (Laestadius).

Det var L L Laestadius som først fant denne planten ved Balvatn i Nordland

Dato:                       
Kommune:  Nordreisa, Lullisfjell          
Høgde o. h: 

Rødlistestatus: VU

Første funn av bergjunker i Nordreisa fant sted i 1989 hvor Helge Aarøen fant arten på Lullisfjell ca 330 moh. Det må betegnes som et sensasjonelt funn av den grunn at Nordreisafjellene er relativt grundig undersøkt av botanikere gjennom tidene. Planten er jo heller ikke uanseelig eller spesielt vanskelig å oppdage der den vokser på hyller, i bergsprekker og på rabber. Senere er bergjunker også funnet på Kvalfjellet av Ole Isak Solbakken.

I Norge er det tre godt atskilte vokseområder: Rogaland i Suldalsheiene til Hjelmeland (S. p. ssp. paniculata), i Nordland på Balvassryggen og et fjell i Saltdal og 370 km lengre nord i Nordreisa på Lullisfjell og Kvalfjellet.

Den virtuelle floran   Svalbardflora    NBF fotoarkiv