|
|
Lappsyre Rumex acetosa ssp.
lapponicus
Synonym: R. alpestris ssp. lapponicus (Hiitonen) Jalas, R. arifolius
auct. (ssp. lapponicus)
|
Ajajuopmu |
|
Lappsyra, setersyra |
|
Almindelig Syre |
|
Lapinsuolaheinä |
|
Túnsúra (ssp. acetosa) |
|
Common Sorrel (ssp. acetosa) |
|
Wiesen-Sauerampfer (ssp. acetosa) |
|
Rumex - Latinsk navn på syre hos Plautus, d.
184 f.Kr.
Acetosa - Av latin acetum, eddik. Plantenavn
hos Piero de Crescenzi ca. 1305. Navn
på engsyre hos Otto Brunfels, 1530.
Vanlig i Troms og FinnmarkEngsyre Rumex acetosa ble tidligere brukt i kostholdet som for
eksempel til fruktsuppe og kompott (surgressgrøt). Den har en mildere
smak enn rabarbra og ble brukt på samme måte. Samene kokte engsyre
sammen med melk, som så surnet og derfor holdt seg lenge. De brukte også
engsyre i gompe, som var en syrnet ”grøt” av kvann, turt og reinmelk.
|
MEDISINSK BRUK:
VIRKESTOFFER:
Friske blad og bladsaft av engsyre inneholder oksalsyre og
kaliumbinoksalat (opptil 1%), tartarsyre og vitamin C. Rhizomene
inneholder et hyperosid, quercetin-3-D-galactosid, anthracen,
garvestoffer (opptil 25%) og antrakinoner. Antrakinonene (chrysophanol,
physcion og emodin anthroner) gjør at planens rotstokk har avførende
virkning. Plantens surhet skyldes både vitamin C og innholdet av
oksalsyre og oksalater (mest kaliumhydrogenoksalat).
VIRKNING:
Engsyre er en syrlig, astringerende (sammentrekkende) og
avkjølende urt. Den virker urindrivende, avførende, styrkende,
antiseptisk og appetittvekkende (bitter). Den astringerende virkningen
gjør at engsyre har en blodstillende virkning. Planten er en god kilde
for vitamin C. Antimutagene, cytotoksiske og svulsthemmende egenskaper
er funnet hos engsyre, men disse egenskapene er mest kjent fra småsyre (Rumex
acetosella).
BRUKES MOT:
Skjørbuk, dårlig matlyst, innvollsorm, forstoppelse, diaré, betente sår,
brannsår, utslett, eksem, kviser, byller, skabb, sting, øresus, nedsatt
hørsel, feber, solbrenthet og solstikk.
09. 09. 2011 Ivar Heggelund
|